Forever yours - del 2

" Jeg kan natte over visst du vil? Så kan vi finne på mye morsomt så du ikke tenker så mye på det. Bare ikke vær lei deg .. Vi skal nok finne en løsning.. " Telefonen min ringte og det var Chaz. Jeg tok telefonen og satte på høyttaler. " Hvor er du * dittnavn*? " " Jeg er hos Justin så jeg kommer ikke. Jeg synes du burde si unnskyld til han, han er jo din bestevenn! Skjønner ikke hvordan du kunne gjøre noe sånt, Chaz.! " .. " Nei, Justin hadde jo slått opp for å bli sammen med deg. " " Chaz, jeg ringer deg tilbake senere , sa jeg å la på " Jeg så sakte opp på Justin, mens han bare satt der å smilte som en annen idiot.

 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

" Hva er det han snakker om Justin? " Han så på meg mens han reiste seg opp. " Nå burde du virkelig sette deg ned får nå skal jeg fortelle hva dette egentlig dreier seg om. Helt siden jeg kom hit i 2011, altså ett år siden så har jeg likt deg. Jeg høsker førte gang jeg kom inn i klasserommet. Du lyste opp hele rommet med ditt nydelige smil og ditt vakkre hår. Du er nydelig fra topp til tå. Så ble vi kjent å vi behandlet hverandre som "kompiser" og jeg tok det som at du ikke ville være sammen med meg, så jeg prøvde å glemme deg. Å få andre damer på armen. Men hver gang jeg kysset noen andre følte jeg at jeg var utro mot deg, selv om vi ikke var sammen. Du er i tankene mine hele tiden. " Jeg ble utrolig sjokket, men utrolig glad på samme tid. Jeg hadde jo likt han hele tiden. Han satte seg ned foran meg igjen og tok hendene mine i hans og så meg dypt inn i øynene. " Jeg elsker deg, *dittnavn* " Jeg kjente hjertet mitt dunket i  utrolig fort. " Jeg elsker deg å Justin" Vi skvatt begge to i det det ringte på. Chaz braste bare inn. " Halla bror, har du fortalt det til hun? " Mobilen min ringte så jeg trekte meg litt vekk fra guttene.


15784_512624978771958_1585190004_n_large

Jeg så på telefonen og det var ett merkelig nummer. Jeg var litt skeptisk på å ta telefonen først, men motet meg opp til å ta den. "Hallo? " " Hei, du kjenner meg ikke. Jeg heter Nikolas, jeg er en venn av Justin. Jeg vet ikke om han har fortalt deg enda at han elsker deg og det, men alt er kødd. Det var ett veddemål. Jeg syntes så synd på deg så jeg gikk på telefonen til Justin å skaffet meg nummeret ditt for å advare deg. " " Du Nikolas? Kan du møte meg ved det lille vannet ved stranden? " " Ja, kommer om 10 min." Jeg la på å gikk mot Justin. " så alt dette var kødd?! Jeg visste at du var en idiot, men jeg trodde virkelig ikke at du køddet med følelsene mine. Vet du hva? Hold deg jævelig langt unna meg! ALDRI SNAKK TIL MEG IGJEN, skrek jeg på fjest til Justin og sprang ut. Jeg kunne høre at han kom etter meg, han prøvde å rope på meg flere ganger, men jeg orket ikke å bry meg. Han kom bare til å bortforklare seg. Helldigvis lå ikke stranden så langt fra Justin's hus. Jeg tok en snarvei gjennom skogen. Nikolas hadde ikke kommet enda. Jeg tok av meg skoene og gikk ned i sanden. Jeg satte meg langs vannkaneten å bare satt der å så utover vannet. Det var så nydelig. Jeg klarte ikke å stoppe å tenke på Justin, jeg kjente en tåre trille nedover kinnet mitt. Men jeg skulle ikke la han ødelegge, men det måtte jo være en grunn! Nikolas kom og satte seg vedsiden av meg. " Hei, jeg heter *dittnavn* litt gøyt å få sette ett fjes på stemmen din, hehe" " Ja det kan du vil si. Jeg heter Nikolas og er en god venn av Justin. Du er mye nydeligere enn han forklarte. " Jeg kjente jeg ble litt rød i kinnene. Han reiste seg opp og bare så ned på meg. Det merket litt som om han pønsket på noe. Han løftet meg opp og holdt meg i hendene hans. " Vil du bade? " " Neeeei, nikolas! Ikke prød deg! " " Det var synd, for du skal utri, hahhaha" Han sprang ned mot vannt, og jeg klarte ikke å stoppe å hyle. " Ikke slipp meg, ikke slipp meg, Nikolas! Gå på land igjen! Nikolas, ikke slipp meg! " Han stoppet når vannet var ca på hoftene. Han kastet meg oppi luften og jeg taff vannoverflaten med ett plask. " Nikolas!!!! " " Du er så søt når du er sint! " Han tok hånden min og vi gikk lengere ut. Vi stoppet når vannet var på skuldrene og han snudde seg mot meg. " Går det bra med deg *dittnavn* " " Har ikke hatt det bedre, tusen takk. Du trenger virkelig ikke gjøre dette " " Jeg trenger ikke, men jeg vil! " Vi sto der bare en stund å smilte til hverandre. " Vil du kysse meg? sa jeg stille " " Jaa" " Så bra " Leppene våre møttes og magen min var full av sommerfugler. Jeg kunne virkelig kjenne at hjertet mitt dunket i 1000! Jeg kunne høre noen rope på meg, så jeg snuddet hodet mitt mot land. Og jeg kunne virkelig ikke tro mine egene øyner hvem som sto der. Jeg skjønte med en gang at jeg hadde gjort noe galt.


Tumblr_m0r0romzzq1qb9pa3o1_500_large

 

Hva tror du kommer til å skje? Hva syns du så langt?


Har fått mye respons på den første delen jeg la ut. Håper virkelig jeg får like masse og enda mer tilbakemeldinger fra dere som sist! Tusen takk<3

 




 

 

 

3 kommentarer // 29.12.2012  @ 18:09 //Forever yours - Mona
omb!!! Det var justin som sto der!!! haha, veldig bra skrevet mona!!! flink du! :*

Skrevet av: Ida Johannessen Bjerkeli
00:35 @ 30.12.2012

Sjukt bra skreve! Gleda me t neste del! :)

Skrevet av: mathilde
17:24 @ 30.12.2012

mere <3

Skrevet av:
00:04 @ 31.12.2012

hits
Design og Koding av Silje Lien.